I objektorientert programmering er konstruktørkjetting teknikken for å lage en forekomst av en klasse med flere konstruktører, og deretter bruke en konstruktør til å ringe en annen. Den primære bruken av konstruktørkjetting er å gjøre et program enklere, med færre gjentatte kodelinjer.

Hvordan virker det?

På et språk som Java kan en klasse betraktes som en mal for strukturerte data, der alle egenskaper og handlinger defineres generelt. En forekomst av klassen er en spesifikk datastruktur med unike verdier innenfor denne definerte strukturen.

Normalt har en klasse en spesiell metode som deler det nøyaktige navnet som selve klassen. Denne metoden, kalt en konstruktør, vil bli utført automatisk når en ny forekomst av klassen er opprettet. Ved hjelp av ad hoc-polymorfisme kan flere konstruktormetoder dele samme navn og ringe til hverandre, noe som gir programmereren flere muligheter til hvordan en forekomst kan opprettes.

Objektorientert, Polymorfisme, Programmeringsbetingelser